Hvordan å få andre til å falle i bakken under «guds kraft»?

Pinsevenner som «sovner» og faller i bakken når predikanter ber for dem, har sjokkert både de vantro og troende, siden Pinsebevegelsen bredte sine røtter utover verden. Selv mange kristne i miljøer utenfor Pinsebevegelsen kunne mene dette var en djevelsk og ubibelsk praksis, så har praksisen spredt seg og fortsetter å gjøre det.
Men hva er egentlig greia med at jordens allmektige skaper angivelig skal få mennesker til å falle i bakken?

Som liten var jeg fascinert av å se mennesker falle i bakken under hva jeg trodde var guds kraft. Noen sprellet på veien ned mot gulvet, andre kunne le hysterisk mens såkalte møteverter passet på at de som falt ikke skadet seg. Ofte kunne jeg gå frem i rekkene for å motta forbønn, men endte som oftest med å bli skuffet hvis jeg ikke falt og kunne tenke at gud kanskje ikke var glad i meg. Kanskje hadde jeg syndet? Eller var jeg ikke god nok?
Noen ganger følte jeg at jeg falt med vilje, mens andre ganger kunne jeg sverge til at en overnaturlig kraft hadde berørt meg og kunne kjenne en pulserende følelse av ild i hele kroppen.

Men hva er det som får mennesker til å reagere slik?
Etter trosbruddet mitt som 19-åring så brukte jeg mye tid på å tenke over alt jeg hadde opplevd, som jeg ikke trodde kunne forklares med noe annet enn at gud faktisk var virkelig. Tanker og tvil jeg aldri hadde latt slippe til, fordi jeg trodde skepsis mot troen var fra djevelen, var tanker jeg litt etter litt turte å slippe til.

Kunne disse mystiske og tilsynelatende overnaturlige hendelsene forklares logisk?
Etter hvert fant jeg ut hva fellesnevneren var. Før alle møter der hundretalls av barn, voksne og gamle kunne falle i bakken så var det faktisk gjentakende mønstre i forkant av de «overnaturlige hendelsene». Predikanten som ledet møtet brukte nesten opp til en time på å varme opp publikum med historier om guds inngripen. Mangfoldige ganger gjentok predikanten at guds overnaturlige nærvær var tilstede. Predikanten fortalte om englebesøk, mirakler, bønnesvar og annet som hadde skjedd. Taleren kunne spesielt fortelle om overnaturlige hendelser som hadde skjedd gjennom vedkommendes egne hender. Dermed blir publikum sine følelser oppildnet og forventningene var til å ta og føle på.

Alle tenker «wow, for en guds mann som står på plattformen», mens en musiker gjerne står på scenen sammen med predikanten og spiller suggererende toner. Det føles så varmt og deilig, for publikumet får det de ønsker: Bekreftelser om at dems egen tro faktisk er virkelig.

Så skjer det ofte at predikanter ber mennesker komme opp til platformen som føler seg «rørt av gud». Dermed har predikanten en perfekt gruppe fremfor seg, som er oppildnet, følelsesmessige berørt og som virkelig tror at den allmektige gud rører ved dem, gjennom kraften til denne predikanten.

Så skjer magien. Predikanten legger hender på person etter person, mens de faller bakover i hendene til møtevertene som tar dem imot og legger dem pent ned på gulvet. Man må heller inne glemme de mange som blir dyttet av predikantene slik at de faller i bakken.

Placebo har du kanskje hørt om? I lang tid har det vært kjent for forskere at troens kraft kan helbrede. Om du får en sukkerpille av legen din, i troen på at sukkerpillen vil helbrede deg, så rapporterer omtrent 70 prosent at de blir friske.
Det samme prinsippet kan brukes til å forstå «guds overnaturlige kraft» som får mennesker til å falle i bakken. Hvis mennesker virkelig tror at gud er tilstede og føler seg berørt av gud så er nøkkelkompotenten til placebo-effekten oppfylt; nemlig troens kraft.
Troens kraft får mennesker til å falle i bakken på pinsekarismatiske samlinger – ikke guds kraft.
Men la oss se dette fra en annen vinkel. Om å falle i bakken formodentlig var et resultat av «guds kraft» – hva er logikken i det? Hva er bibelens gud sin agenda med å få mennesker til å sovne og falle i bakken? Om gud er så mektig så kan vel gud få mennesker til å tro at gud er mektig uten å få dem til å falle?
Og hvis det er gud som får liten og stor til å falle i bakken, hvorfor trenger da universets angivelige skaper såkalte møteverter til å ta imot de som faller og legge dem forsiktig ned på bakken? Kan ikke gud forhindre at mennesker skader seg uten hjelp fra møteverter?
Om universets skaper virkelig skulle ha tøffet seg foran sine kristne følgere så kunne vel gud puttet på et heftigere show? Hvorfor ikke få mennesker til å sveve liggende over gulvet for eksempel? Eller å mette alle de sultende menneskene i verden på et knips? Om formålet til gud er å få mennesker til å tro på ham, så kunne vel gud stukket en gigantisk megafon ned fra himmelen og fortalt alle verdens borgere som er på vei til helvete: «Hei, jeg er gud, tro på meg eller så skal du brenne i all evighet»… Det hadde nok fått folk troende.
Om gud virkelig er kjærlighet og kristne som faller i bakken virkelig er så dedikerte til nestekjærlighet; hvorfor låser de seg inne i en menighet for å falle i bakken når de heller kunne forsøkt å redde andre som er på vei til helvete?
Praksisen å falle i bakken har logiske brister, men likevel blir mennesker suggerert og tror faktisk på guds kraft fordi mennesker faller i bakken. Derfor er det så viktig at kristne og folk flest lærer om de psykologiske mekanismene. For en ting vet jeg er sikkert; det er kjedelig å ha kastet bort store deler av livet sitt på å tro på humbug. Det lærte jeg etter mine 19 år som pastorsønn i en pinsekarismatisk menighet.

Linker:

Placebo: https://forskning.no/medisinske-metoder-medisiner/placebo-virket-uten-lureri/388976

Anbefalt video for å se hvordan placebo-effekten fungerer i praksis: https://www.youtube.com/watch?v=iuP5uOI7Xwc